Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

Alle er forskjellige. Uansett om man sammenligner to nordmenn eller en muslim og en jøde. Forskjellen mellom oss mennesker skaffer både muligheter og utfordringer.

Kulturelle forskjeller som hvordan man hilser, hvordan man feirer bryllup, hvordan man oppfører seg sosialt og hvilken mat man spiser kan skape forvirring. Kanskje har du opplevd det selv? Hvis man, for eksempel, drar på ferie til Spania legger man merke til en del kulturelle forskjeller. Et eksempel er at de er mye mer sosiale. Går man gjennom et nabolag vil man kunne se at naboene sitter sammen utenfor huset og prater. Hvis de går på en buss, setter de seg gjerne sammen med noen, fremmed eller ikke, og snakker med den personen. Drar man til London legger man merke til hvor høflige de er. Og i Kurdistan kysser de hverandre på kinnet når de hilser.

Religiøse variasjoner kan være faktorer som bidrar til at det blir krig. For eksempel har det vært mange kriger mellom jødene og muslimene om Jerusalem. I dag er det fortsatt uenigheter fordi mange av religionenes hellige steder ligger på samme plass. Det som er vanskelig å si, er hvem som har rett. Andre religiøse forskjeller som hvordan man skal gå kledd og kvinners rolle i samfunnet. I noen religioner er kvinner mindre verdt enn menn, noe som strider mot menneskerettighetene og likestilling. Er det rett at kvinner skal bli gjemt bort inne i et stort svart telt, også kjent som burka? Hadde det vært en bedre verden om alle hadde tilhørt samme religion? Ville det ha vært et skritt nærmere verdensfred?



Etnisk variasjon som hudfarge er en grunn til rasisme og diskrimineringen som har vært og fortsatt eksisterer i samfunnet. Du kan lese mer om dette i forrige blogginnlegg. Jeg mener at det hadde vært fryktelig kjedelig om alle hadde vært hvite og like. Jeg er glad for at det finnes variasjoner i samfunnet og verden.

Hva er typisk norsk?
Det som er typisk å si er at vi spiser fisk, kjøttkaker og brunost, går på ski og i fjellet og går i bunad. I Norge har vi en veldig sterk nasjonalfølelse og er veldig stolte av vår minste prestasjon. Gro Harlem Brundtland sa at "det er typisk norsk å være god". Hva vil det si? Jeg tror det har noe med vår sterke nasjonalfølelse, våre gode økonomiske forutsetninger og at vi er veldig opptatte av å være selvstendige. Likestillingen i landet vårt setter vi veldig høyt og gjør at menn og kvinner i dag er mye mer like hverandre nå, enn noen gang før. Vi skal klare alt selv noe som har gjort at vi kanskje er mindre flinke til å ta i mot hjelp. Jeg tror at litt hjelp og støtte en gang i blant bare er sunt.

Fordommer, rasisme og diskriminering

Rasisme er et omstridt problem i dagens samfunn. Spesielt i et flerkulturelt samfunn. Hva ligger egentlig i begrepet rasisme? I følge FNs konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, står det at rasisme handler om at mennesker blir fratatt rettigheter på grunn av sin hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. 

Rasisme kan komme til uttrykk på mange måter, alt fra en stygg kommentar på facebook til fysisk vold. Grunnen til dette er ofte at mennesker mener at de ulike menneskerasene har ulik verdi, eller generalisering knyttet til religion eller andre kulturelle trekk. Å generalisere vil si å sette mennesker av en bestemt gruppe i en bås. Et eksempel på dette er å si at alle muslimer er terrorister, eller at alle italienere er i mafiaen. Slike generaliseringer uten kunnskapsmessige grunnlag, kalles for fordommer. Likevel, trenger ikke alle rasistiske generaliseringer å være basert på fordommer. For eksempel kan det være større sjanse for at Adam blir kalt inn til jobbintervju enn at Muhammed blir innkalt hvis det er viktig for arbeidsgiveren at ansatte kan flytende norsk. Dette er i strid med "loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v". Slik diskriminering i arbeidslivet kan være en av grunnene til at arbeidsledigheten til folk med innvandrerbakgrunn er mye høyere.


Nordmann eller jøde?
Hva skal man kalle en norsk statsborger som er jødisk? Nordmann eller jøde? Gjennom historien har jødene blitt utsatt for mye grusomt, men har likevel vært rak i ryggen og nektet å gi opp sin kultur og religion, noe som er beundringsverdig. Er jøde et negativt ladet ord? Jeg mener at det ikke er det, men noen ser på å bli kalt jøde negativt. Dette er fordi ordet blir misbrukt som skjellsord. I dag er ordet neger sett på som et negativt ladet ord. Vil ordet jøde noen gang havne i den samme kategorien? Til syvende og sist, er vi jo alle mennesker. Likevel, mener jeg at det er viktig å være stolt av hvem man er, hva man tror på og hvor man kommer fra.

Samisk kultur i dag

Samene er et urfolk som er stolte over sin bakgrunn og tradisjon. Et urfolk er gjerne i mindretall i forhold til resten av befolkningen, men var bosatt i områder innenfor et land før landegrensene ble etablert. Likevel, er det viktigste at urfolksgruppa har en tradisjonell tilknytning til et område. Tradisjonelle samiske leveveier er reindrift, fiske og småbruk. Folkegruppen er tradisjonelt bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes om lag 50-80 000 samer, hvor mesteparten bor i Norge (ca 40 000). Samene bor over hele Norge, men har mest konsentrert bosetning nord for Saltfjellet. Samene i Norge snakker tre varianter av samisk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Sápmi er samenes historiske bosetningsområde. Dette området består av Nord-Norge og helt ned til litt sør for Sør-Trøndelag, Koalahalvøya, Lappland og Norrland.

Samenes nasjonaldag er 6. februar, og deres nasjonalsang heter Sámi soga lávlla. Det var på denne dagen i 1917 at det første samiske kom sammen i Trondheim. Det samiske flagget ble vedtatt av samekonferansen i Åre i Sverige i 1986. Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor du bor. Sirkelen i flagget symboliserer månen og sola, der den blåe halvsirkelen er månen og den røde halvsirkelen er sola. Disse er de mest brukte samiske fargene. Ringen i midten uttrykker også samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.

Fornorskingspolitikken er en viktig grunn til at det i dag er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange som er samiske. Samene har blitt tvunget til å oppgi sin kultur og sin identitet i lange perioder. Mange som har samisk opphav i dag, oppfatter ikke seg selv som same. Sent på 1800-tallet ble samene sterkt undertrykt av den norske staten. Rasetenkingen sto sterkt på denne tiden, og det var et utbredt oppfatning at urfolk var primitive folkeslag, som ble sett på som mindre verdt enn høytstående nordmenn. Derfor mente de at samene skulle fornorskes. Dette kalles for assimilering. Denne assimileringspolitikken gikk ut på å sende samiske barn på internatskoler der de skulle lære norsk og der det var forbudt å snakke samisk.

I dag har samene sitt eget folkevalgte forsamling som heter Sametinget. De prøver nå å bevare den samiske kulturen. I dag blir det feil å si at alle samer driver reindrift, går i samedrakt og går rundt og joiker. For de fleste samiske ungdommer er hverdagene nokså lik en etnisk norsk ungdoms hverdag. Bortsett fra en del kulturelle forskjeller. Vi må huske på at på samme måte som at det er forskjell mellom en bondeknøl fra bygda og en "glatting" fra byen, er det forskjell mellom samene. Det er viktig å ikke sette noen i en bås.